Det er interessant å følge diskusjonen om hvordan arbeidsmarkedet er i ferd med å endre seg. Vi ser tegn til
økende ledighet i enkelte grupper, samtidig som kunstig intelligens og ny teknologi påvirker både
arbeidsoppgaver og kompetansebehov. Jeg tror vi skal være forsiktige med å hevde at vi vet hvilke yrker som
vil være de sikreste i fremtiden. Men utviklingen gir grunn til å stille spørsmål ved hvilke typer kompetanse
samfunnet vil ha behov for fremover. I den sammenhengen mener jeg yrket som takstingeniør kan være
interessant.
Takstingeniøren har en spesiell posisjon fordi arbeidet kombinerer praktisk og byggeteknisk forståelse med
selvstendige vurderinger og dokumentasjon. Det gjelder ikke minst i bolighandelen, hvor tilstandsrapporten
kan få betydning for beslutningene til både kjøper og selger. For de fleste er boligen den største økonomiske
investeringen de gjør. Da sier det seg selv at kvaliteten på informasjonen som ligger til grunn for handelen,
har betydning. Takstingeniøren er derfor betrodd et betydelig ansvar. Oppgaven er ikke bare å registrere hva
man ser under en befaring, men å forstå observasjonene, sette dem inn i en byggeteknisk sammenheng og
dokumentere dem på en måte andre kan benytte som beslutningsgrunnlag.
Samtidig er bolighandelen baredel av bildet. Takstingeniører arbeider også med skader, forsikringssaker og
reklamasjoner. Det er kanskje nettopp denne kombinasjonen som gjør yrket interessant når vi diskuterer
fremtidens arbeidsmarked.
Kunstig intelligens vil etter hvert kunne utfordre arbeidsmarkedet ytterligere, særlig i yrker hvor store deler
av arbeidet består av standardiserte analyser, tekstproduksjon eller behandling av informasjon. Også
takstbransjen vil naturligvis bli påvirket av denne utviklingen, og mange deler av rapportarbeidet kan
sannsynligvis effektiviseres betydelig. Men takstingeniørens arbeid er samtidig preget av stor variasjon.
Ingen bygninger er helt like, skader utvikler seg forskjellig, og mange vurderinger kan ikke reduseres til et
enkelt standardsvar. Observasjoner må ses i sammenheng med blant annet alder, byggemåte, materialbruk,
tidligere tiltak og den konkrete situasjonen på stedet. Det innebærer også skjønn.
Takstingeniøren må ikke bare registrere informasjon, men vurdere betydningen av den. Det krever erfaring,
faglig forståelse og evne til å se sammenhenger som ikke alltid lar seg beskrive fullt ut gjennom faste
kriterier.
Kunstig intelligens vil trolig bli et stadig viktigere verktøy også for takstingeniøren, men det er etter mitt syn
vanskeligere å se for seg at den fullt ut kan erstatte kombinasjonen av fysisk befaring, praktisk erfaring og
skjønnsmessige faglige vurderinger. En bygning må fortsatt undersøkes. Noen må forstå hvorfor en
konstruksjon oppfører seg som den gjør, vurdere tegn på fukt eller skade og skille mellom det vesentlige og
det mindre vesentlige. Og til slutt må noen stå faglig ansvarlig for vurderingen som gjøres.
Det betyr ikke at takstingeniøryrket er upåvirket av endringene rundt oss. Tvert imot tror jeg også dette yrket
vil utvikle seg betydelig de kommende årene.
Men dersom arbeidsmarkedet blir mer krevende, blant annet som følge av det høye innovasjonstempoet vi nå
ser, kan det være interessant å rette større oppmerksomhet mot takstyrket, og særlig kombinasjonen av
praktisk kompetanse, byggeteknisk forståelse og selvstendige, skjønnsmessige vurderinger.
Henning Møllerløkken
Daglig leder i Norges Takstakademi